Prolog til slektsstevnet på NÆSS av Anne Kristine Høijord Næss

Vi samme er kommet fra öst og fra vest
Fra syd og fra nord til så skjelden en fest.
Mange som aldri denne bygda hadde sett –
Eller tenkt på: “At derfra kommer min ett.”
För her i vinter et bud det kom
At fjerde juli skal slekten ha stevne,
Og hver eneste en som er skyldt må du nevne.

Dermed har det hendt det som ingen kunne tru for noenpris:
At vi var skyldt til i hundrevis.

Men först til bake i tiden vi går
Og minnes dem som ingen her i dag har sett.
De gikk og strevet med grev og hake,
Og rydda seg en gård på denne gamle plett.

De hadde ikke bil og traktor.
Nei, med en gammel kjerre gikk det fint og bra.
Og skulle de en tur til byen med sine varer,
Så var det bare å ta kjerra fram –
Og selv de måtte dra.

De strevde trutt for seg og sine kjære,
Men etter hvert de unge vinger fikk.
Han Lars, som eldstegutten, hjemme måtte være.
De andre, en for en, fra hjemmet gikk.

Helene tok blåkista fram og dro til Farmen,
For der med Jakob bygge hus og gård.
På Bergene han Kristen ville være.
Han der et hjem til seg og sine får.

Og Bernt han bare rusla bort I nabolaget
Og slo seg ned som best han kunne der.
Men Anders dro til by’n, du store verden,
Det var nok mye, mye bedre der.

Og vi må videre, det må vi tenke,
Vår slekt er spredt rundt den hele jord.
Mange reiste og kom aldri mer tilbake.
De tenkte ikke slik den gang de for.

Men la oss skynde oss fram i tiden,
Vi har jo fest her på Næss i dag.
Og kjent og ukjent, det blir det samme,
Med hver og en vi kan slå lag.

Og la oss huske på denne flekken
Hvor våre forfedre engang gikk.
Vi vil dem minnes i dag med ære,
For arven som i fra dem vi fikk.

Og himlen over dem, den var den samme,
Og solen likedan som i dag.
Og “Jordstöyp” sto der så majestetisk,
Og “Husås”, den ga ly for östadrag.

La denne dagen bli oss et minne,
Som vi med glede ser tilbake på.
Og så en hilsen i våre tanker
Vi sender dem som langt fra fedrelandet være må.
 
 

Updated 8/18/08